Kunnskap

Vi mener at narkotikapolitikken vår må utformes i et generasjonsperspektiv. Norge er blant landene i verden med minst narkotikabruk blant unge. På sikt vil dette sammen med andre forebyggende tiltak kunne føre til at færre trenger helsehjelp for rusavhengighet. Derfor mener NNF at vi må finne en politikk som er tilpasset den enkelte gruppe. Samfunnet er ikke tjent med at tungt rusavhengige møtes med samme tiltak som en som bruker kokain på en fest eller ungdom som prøver cannabis for første gang.

Et effektivt forbud med reell oppdagelsesrisiko hvor reaksjonene tilpasses den enkelte vil være normdannende på de fleste ungdommer. Samtidig må rusavhengige møtes med helsehjelp, her er straffens normdannende effekt av mindre betydning. For dem som ikke er avhengige mener vi at bruk av illegale rusmidler fremdeles skal kunne møtes med straffereaksjoner hvis man ikke følger opp de forebyggende hjelpetiltak som samfunnet tilbyr.

Det er i dag for stor forskjell på hvilken forebyggende og helserelaterte tilbud som norske kommuner tilbyr dem som blir tatt for bruk eller besittelse til eget bruk av narkotika. Dette gjelder både ovenfor ungdommer, rekreasjonsbrukere og tungt rusavhengige.

Lovlige rusmidler som alkohol og nikotin står bak betydelig mer skade i samfunnet enn illegale rusmidler. Dette handler i stor grad om utbredelse. Vi ønsker en politikk som ikke normaliserer narkotika og fører til at flere rusmidler får den samme utbredelse og skadepotensial som feks alkohol. De erfaringer vi har er at nye rusmidler kommer i tillegg til de gamle, ikke erstatter disse.

Det er også vanskelig å måle farligheten til et rusmiddel. Disse virker forskjellig og har forskjellige farepotensial. Det er ikke bare rusmidler som fører til overdoser og død som er farlig. Rusmidler som ødelegger læringsevne, livskvalitet og psykisk helse er også farlige på sin måte.

De fleste ungdommer debuterer gjerne med alkohol på fest. Mange dårlige beslutninger med store konsekvenser er fattet i slike situasjoner. Samtidig er cannabis det rusmiddelet barn og unge oftest starter å bruke jevnlig. Når man går bort fra å dumme seg ut en gang på fest til å bruke rus hver dag øker skadepotensialet betydelig. Det er ikke vanlig å ta med seg alkohol på skolen, men noen unge bruker desverre hasj på morgenen, i storefri og etter skolen.

Vanlige påstander er at man kan ta pengene til kriminelle, beskytte barn og unge og kvalitetssikre innholdet i narkotika ved å selge dette på for eksempel et polutsalg. Disse påstandene er i liten grad basert på forskning og erfaringer.

Vi vet fra forskning at økt tilgjengelighet og reduserte priser vil kunne øke forbruket av rusmidler. I Norge forebygger vi for eksempel gjennom store avgifter på alkohol og reduserte åpningstider. Hvis vi skulle selge for eksempel hasj etter denne modellen ville den bli dyr og styrkegrad begrenset. Jo mer vi tillater rimeligere narkotika med høyere potens, jo mer skader vil vi få i samfunnet. Jo mer vi begrenser, jo sterkere blir det sorte markedet.

En av forskjellene fra alkohol er at man med andre slike rusmidler søker det å bli “høy” eller ruset i seg selv. Vi ser derfor at de produktene som er brakt frem av legaliseringsforsøkene i for eksempel USA er produkter som er mange ganger sterkere enn vi hadde før. For få år siden var styrkegraden på THC, den mest kjente rus og psykosefremkallende delen av cannabis, kanskje på 5-10%. Flere av de mest populære produktene i USA er nå såkalte konsentrater med opp til 95% styrkegrad. Politikerne sliter med å få satt grenser, fordi dette er de mest populære produktene. Fjernes de vil dette dytte enda flere personer over i det sorte markedet som har eksplodert.

I en slik modell vil aldri barn og unge få kjøpe og disse må fortsatt benytte det illegale markedet. Om man normaliserer slike rusmidler slik at foreldre gir dette til barn vil bruken og skadene øke.

Selv om en liten andel av våre mer velstående borgere vil kunne kjøpe for eksempel hasj lovlig til høye priser, vil våre mest utsatte, de som vil ha sterkere og våre barn måtte kjøpe illegalt.

Noen tror at hvis man da klarer å fjerne for eksempel 20% fra det illegale markedet så vil trykket på justisvesenet synke med tilsvarende. Dette stemmer ikke. I en slik modell får man et grått marked som gjør det svært komplisert for politi og tollvesen å håndheve. Det blir vanskelig å skille mellom legalt og illegalt. Erfaringer fra andre land viser at organiserte kriminelle vil skjule seg i et slikt grått marked.

Til slutt, tror du virkelig at utsatte ungdommer som på grunn av fattigdom og sosiale problemer selger narkotika og kriminalitet vil slutte å se etter lettjente penger bare fordi at noen kan kjøpe enda flere rusmidler legalt? Løsningen på dette er selvsagt mye mer komplisert.

Kartellene i Mexico har for eksempel flyttet mye av cannabis produksjonen sin inn i USA, i de grå markedene, og trenger ikke å utsette seg for risikoen ved grensekontroll. Smuglerrutene brukes nå til å forsyne USA med opp mot 90% av opiatene som står bak titusenvis av overdoser der hvert år. Organiserte kriminelle tilpasser seg.

De legale rusmidlene som alkohol står i dag bak de fleste skader fra rusmidler. Mye handler om utbredelse. Vi ønsker ikke att flere rusmidler skal få like stor utbredelse som alkohol. Forskning viser at nye rusmidler i stor grad kommer i tillegg til de gamle. Da vil skadene øke. Hvis man mener alkohol skader for mange må man heller arbeide for innstramming av alkoholpolitikken. Erfaringer fra tobakk viser at jo mer forbud og begrensninger som innføres, jo mindre populært og mindre bruk blir det.

I Norge spiller vandelsattester en avgjørende rolle i det forebyggende arbeidet. Dette hindrer at personer med kriminalitets- eller rusutfordringer får tilgang til utsatte stillinger i arbeidslivet, kan registrere skytevåpen eller arbeide opp mot barn og unge.

I politiregisterloven ble det i 2014 tatt hensyn til at barn og unge skal kunne gjøre feil uten at det legger skranker for sin egen fremtid. Personer under 18 år vil nå beholde et rent «rulleblad» om man ikke utøver gjentatt eller alvorlig kriminalitet.

Vi mener at forbudet er en hjørnesten i det rusforebyggende arbeidet. De fleste i samfunnet blir påvirket av de lover og normer som samfunnet setter.

Et forbud er kun effektivt om det er del av en helhetlig strategi hvor det blant annet er en reell oppdagelsesrisiko. De som begynner med rus på grunn av dårlige opplevelser og sosiale forhold trenger hjelp fra helse- og sosialvesenet. Forbudet gir politiet og tolletaten tilgang på de verktøy som trengs for å avdekke narkotikamisbruk og henvise disse personene videre.

Hvis alternative straffereaksjoner skal ha den ønskede effekten mener vi at det må være en konsekvens for de som velger å ikke ta imot tilbudet om samtale eller helsehjelp. Ingen sitter i fengsel for bruk og besittelse av narkotika alene i Norge. Bøter er foreløpig den eneste konsekvensen som kan gis i disse tilfeller, som ikke krever samtykke.

Vi mener at de som bruker narkotika til fest eller av og til, er med på å normalisere narkotika i samfunnet. Dette kan medvirke til at flere unge prøver, og kan få problemer med narkotikabruk. Narkotikaen som kjøpes er med på å finansiere og legge til rette for organisert kriminalitet. Hvert år skjer det også ulykker og alvorlig kriminalitet som en følge av slik rusbruk. Vi mener derfor at narkotikabrukere som ikke ønsker eller trenger helsehjelp bør møtes med konkrete og følbare reaksjoner som ikke er samtykke basert. Siden ubetinget fengsel ikke er aktuelt her vil dette ofte være bøter som er eneste alternativ. Slike bøter bør justeres ut i fra den enkeltes inntekt.

Denne samfunnsgruppen har stort behov for helsehjelp. Sanksjoner i form av bøter eller soning, gitt som følge av sin avhengighet, vil i de aller fleste tilfeller forverre deres hverdag. Denne gruppen vil ofte begå kriminalitet på grunn av rusadferd og for å finansiere sitt forbruk. Det er essensielt at samfunnet etablerer gode rehabiliteringstilbud til rusavhengige, både i fengsel og etter soning. Samtidig er det bra at man nå kan arbeide inn bøter uten å måtte sone. Det er viktig at nye narkotikasaker fortsatt blir registrert også for denne gruppen, selv om det ikke medfører straff. Dette for å sikre at vandelsattester og lignende beholder sin forebyggende funksjon i samfunnet.

Samfunnet bør både gi god og oppdatert kunnskap om farene ved narkotikabruk til ungdom, samtidig som man ikke normaliserer narkotikabruk. Ungdommer som tas for bruk og besittelse av narkotika bør møtes med et tilbud om god behandling og veiledning om farer og konsekvenser ved bruk. Helsehjelp uavhengig av hvor de bor i landet må være tilgjengelig ved behov. Vi syntes modellen som er laget i Ringsaker kommune, TIUR, er en god modell på hvordan politi, NAV, barnevern og helse kan arbeide sammen for ungdommer både under og over 18 år. Her møtes ungdommer med en påtaleunnlatelse med vilkår om å følge opp det tilbudet man får fra kommunen. Å forebygge at ungdommer utvikler problematisk rusbruk er for viktig til at det utelukkende kan være samtykkebasert.

Avkriminalisering som medfører at eventuelle sanksjoner flyttes over i sivilretten er ikke en fastsatt modell. Dette er gjort svært forskjellig i andre land. Rusreformutvalgets utredning viste at dette i Norge ville gjøre det umulig for politiet å ransake etter mindre mengder narkotika i private hjem og lengden på oppfølging av spesielt unge ble for lite fleksibel. I tillegg har diskusjonen etter Solbergregjeringens rusreform falt i Stortinget vist at mange ikke klarer å skille avkriminalisering fra legalisering slik at normer blir påvirket.

Vi mener at det mest fornuftige er å benytte dagens lovverk for å tilby helsehjelp eller unngå straff til tungt rusavhengige gjennom påtaleunnlatelser med og uten vilkår, samt å regulere dette gjennom påtaledirektiv fra Riksadvokaten

Kunnskap

Alkohol, narkotika og hva som er farlig

Beskytter legalisering samfunnet?

Forbud, rulleblad og ungdommer

Hvorfor har vi et forbud?

Reaksjoner mot rekreasjons brukere

Reaksjoner mot rusavhengige

Reaksjoner mot ungdommer

Støtter NNF en avkriminalisering?